Ultralyd diagnostikk

Ved Plexus Helse ønsker vi å gi deg det beste innen undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser. Dette innebærer blant annet at vi inkluderer ultralyddiagnostikk som en del av vår grundige undersøkelse av dine plager.

Alle undersøkelser starter først med en anamnese (sykehistorie) der pasienten forklarer problemstillingen. Deretter gjennomfører terapeuten den kliniske undersøkelsen, som innebærer en del tester. Etter dette har nå terapeuten en klar mistanke om diagnosen. Så gjennomføres selve ultralydundersøkelsen, hvor behandleren forsøke å bekrefte eller avkrefte sin mistanke etter den forutgående vurderingen. Ved hjelp av ultralyd kan terapeuten se inn mot dine knokler og alle bløtvevsstrukturene; ledd, leddbånd, muskler, sener, seneskjeder og slimposer. Det er alltid en vurdering om funnene som gjøres, har sammenheng med plagene dine eller ikke. Mange «friske» kan også ha ulike funn / avvik fra det som ansees som normalt/friskt – som all billeddiagnostikk forøvrig. Det gjøres som regel en undersøkelse av frisk side også, for å se om det foreligger sideforskjeller. Det kan hjelpe i vurderingen av om funnene har sammenheng med plagene, og om det stemmer overens med undersøkelsen for øvrig.

Ultralydscanneren kan også brukes som en veileder når fysioterapeuten behandler deg med rESWT (trykkbølgebehandling) og når han tilbyr deg ultralydveiledet injeksjonsbehandling

Les mer om denne behandlingenSe alle behandlinger

Bestill avtale i dag

70 12 00 25

Våre terapeuter for denne behandlingen

ULTRALYDDIAGNOSTIKK AV MUSKEL- OG SKJELETT

Ultralyd vs MR/CT/Røntgen:

Som navnet tilsier er ultralyd lydbølger som sendes inn mot vevet. Lyden reflekteres tilbake mot proben og maskinen produserer på bakgrunn av dette, bildene vi ser. I prinsippet akkurat som et ekkolodd. Ultralyd er helt ufarlig og brukes også ved undersøkelser i svangerskap med mer. Røntgen og CT avgir til sammenlikning stråling og man tar her sine forhåndsregler.

Med ultralyd kan vi ikke se igjennom skjelettet ditt og denne metoden kan derfor ikke benyttes til å vurdere tilstander direkte inne i knokler og ledd. Til dette må man enten benytte MR, CT eller røntgen. Ultralyd kan derfor ikke benyttes til å se direkte etter f.eks prolaps i ryggen, skader på kneets korsbånd eller labrumskader i skulderleddet. Men ved skader i ledd, vil det gjerne oppstå indirekte symptomer på slike skader, for eksempel hevelser og dette kan man fange opp med ultralyd

Ultralyd har meget høy oppløsning og har snitt på 1mm. MR har gjerne 3-5 mm snitt. Ultralyd er derfor en meget følsom undersøkelsesmetode og i flere tilfeller bedre enn MR. Den egner seg svært godt til å vurdere en rekke muskel-, sene- og leddbåndskader.

De vanligste tilstandene man ser etter er skader på muskel og bindevev. Fortykkelser og dårligere ekko i sener indikerer slitasje eller degenerasjon. En hoven og skadet sene vil være tykkere på ultralydbildene og ha en mørkere farge enn frisk side på grunn av væskeansamlingen i vevet. Kalkavleiringer i muskel- og senevev gir sterkere ekko og sees ofte lett som sterkere hvit farge på skjermen. Det sees ofte i skulderen og kan ha sammenheng til innklemmingssmerter / impingement. Det er også vanlig å se etter væskedannelser som kan indikere skadetilstand, omkring ledd,  slimposer og seneskjeder (hinner rundt senene som demper friksjon). Innvekst av blodkar (doppleraktivitet)  og nerver i senevev kan også  indikere inflammasjon.

Ultralydundersøkelse kan gjøres dynamisk

Med en dynamisk undersøkelse vurderes området under bevegelse. Ultralydskanneren er det eneste verktøyet som kan gi bilder av pasientens vev under bevegelse. MR, CT og røntgen kan ikke gi en slik vurdering. Dette gir undersøkelsen med ultralyd flere fordeler, siden det ikke er alle skader som vil synes på et bilde tatt når pasienten er i ro. Bilder tatt under bevegelse gir fysioterapeuten muligheten til å blant annet vurdere om en struktur er avrevet (rupturert) eller ikke og man kan vurdere leddbevegelse og væskeflyt, mest typisk i leddvæske og blodårer. Det er også mulig å vurdere om du klarer å aktivisere de forskjellige musklene dine, for eksempel de dype ryggmusklene («multifidene») og den dype magemuskulaturen («transversus») eller kjernemuskulaturen om du vil,  muskler det ofte fokuseres på ved stabilitetstrening.

Med ultralyd er det mulig å være mer presis med behandlingen. Man ser hvor man bør gi trykkbølgebehandling, hvor man bør behandle med injeksjoner og hvem som bør forsøke trening.  Det er også mulig å vurdere fremgangen i behandlingsopplegget man velger. For eksempel så kan man se om tykkelsen og kvaliteten i vevet endres i behandlingsforløpet.