Ultralydveiledet injeksjon

Ved Plexus Helse tilbyr vi ulike injeksjoner med veiledning av ultralyd. En terapeut med nødvendig utdanning innen injeksjonsbehandling, kan sette injeksjoner i for eksempel ledd, slimposer, senefester og seneskjeder. Reseptbelagte medisiner (lokalbedøvelse og kortison) benyttes i samarbeid med fastlege eller annen samarbeidende lege, via såkalt delegert ansvar. Ved hjelp av ultralydapparatet ser man nøyaktig hvor injeksjonen treffer og behandlingen blir mer presis.

Etter at terapeuten har forhørt seg om sykehistorien og foretatt den klinisk undersøkelse med en del tester,  vil neste steg være ultralydundersøkelsen. Om behandlingsstrategien er injeksjon, så er det en stor fordel å gjøre injeksjonen ved veiledning av ultralydapparatet. Med ultralyd kan man se området man skal treffe. Det er også mulig å vurdere om det er fordelaktig med injeksjon, eller enda viktigere, å finne ut om det er direkte feil å sette injeksjon. Setter man kortison i et skadet området kan man gjøre skaden verre. Når det så injiseres, ser man dessuten nålespissen og-/ eller innholdet som sprøytes inn. Da er man i stand til å se om det treffer presist. Ved eventuelt bom kan nålespissen korrigers det marginale som må til for å treffe skikkelig med resten av innholdet. Denne muligheten har man ikke når man setter injeksjoner uten ultralydveiledning, ved såkalt blindt eller anatomisk veiledet. Dette medfører blant annet at man ved hjelp av ultralyd behøver færre injeksjoner for å oppnå samme effekt. Økt treffsikkerhet betyr også færre bivirkninger; Det vil være behov for lavere doser. Om man skal treffe i en slimpose eller seneskjede, er det snakk om millimeterpresisjon. Denne presisjonen klarer man bare med hjelp av ultralydveiledning

Les mer om denne behandlingenSe alle behandlinger

Våre terapeuter for denne behandlingen

Ulike injeksjoner som utføres ved Plexus Helse:  

  • PRP /ACP -blodplateinjeksjon
  • Hyaluronsyre - kunstig leddvæske
  • Lokalbedøvelse
  • Kortison
  • Aspirering / tapping av ledd
  • Nåling av kalknedslag i senevev / kalkskylling

PRP / ACP - blodplateinjeksjoner 

Kroppens reparasjon og tilheling av skader eller betent vev innebærer en kompleks og nøyaktig regulert kaskade av naturlige prosesser. Trombocytter (blodplater) spiller en viktig rolle i denne prosessen. I skadet område frigir de omkring 4000 ulike proteinstoffer, og blant disse en mengde signalmolekyler som kalles vekstfaktorer. Disse er sentrale i den komplekse kjeden blødning-inflammasjon-proliferasjon og remodelleringen av nytt vev. 

PRP er en behandling som har som mål å stimulere til hurtigere tilheling og raskere bedring av funksjon. PRP er en forkortelse for Platelet-Rich-Plasma. Det vil si blodplaterikt plasma (fra blodet).

Fysioterapeut Joakim L Sund har nå siden mars 2018 den nødvendige kompetanse til å behandle pasienter med PRP. Gjennomført utdanning var i regi av OMI-klinikken Magnat ved Dr.Kurt Andreassen i samarbeid med Arthrex Norge.

Arthrex er et ledende firma i verden innen ortopedisk utstyr og innen biologisk medisin og bruker forkortelsen ACP for PRP-behandlingen. Autologous – kroppens eget. Conditioned – separert og oppkonsentrert. Plasma – plasma med dets komponenter.

Vi benytter derfor Arthrex sitt system, med patentert dobbeltsprøyte og tilpasset sentrifuge (Dobbeltsprøyte)(Arthrex)

Fremgangsmåte og prosedyre ved behandlingen:

Det foretas først en blodtapping av 15 ml veneblod fra pasienten (som ved en vanlig blodprøvetaking). Deretter sentrifugeres blodet i 5 minutter for å skille ut plasmaet med blodplatene i (gulaktig væske). Dette injiseres så ultralydveiledet inn i det aktuelle området for å skape et kraftig stimuli til reparasjon. Hele prosedyren er gjennomført på omkring 30 minutter.

Indikasjoner, praktiske erfaringer og forskning: 

Blodplateinjeksjoner (PRP) er blitt et godt supplement i behandling på ledd og leddstrukturer, sener, leddbånd og andre bløtvevslidelser. Det er best dokumentert effekt på lett- til moderat artrose (bruskslitasje), ved uttalt slitasje er resultatene mer varierende. PRP er også et godt supplement i behandling av skader på sener (tendinoser/ tendinopatier/ rupturer), leddbånd og andre bløtvevsskader.

Behandlingen er generelt anbefalt når smertene har vedvart lenge, minst 8 uker, og hvor annen behandling ikke har ført frem. Det bør ha vært forsøkt gjennomført et skikkelig treningsprogram over tid. Trykkbølge (rESWT) og laser er andre behandlingsformer som bør være forsøkt først. Har man gjennomført dette, så har man trolig selektert og fått frem de pasientene som egner seg best for denne behandlingen, dvs de som har senelidelse i det «riktig stadiet» for denne tilnærmingen.

PRP-injeksjoner har svært få kjente bivirkninger. Ny viten tyder på at de fleste sener med smerter har rifter/rupturer. Disse rupturene er ikke alltid synlige på vanlig ultralyd, men de kommer ofte til syne under selve PRP-injeksjonen, der man får separasjon i riften/rupturen. Vi har sett at det er meget god evidens for at sener må ha belastning for reparasjon, bedring i funksjon og reduksjon av smerter. Og vi er klar over at smertemekanismer er kompliserte og det fremdeles er et diskusjonstema om en rift er eneste årsak til smerten. 

Det foreligger sterk dokumentasjon på god effekt av PRP-behandling på alle typer leddslitasje/artrose, spesielt for de med lett til moderat grad

På senevev er forskningen noe mer sprikende.Det franske miljøet er langt fremme på dette området.  Den franske radiologen Denis Montagnon fra Saint Etienne, holdt under kursene tre foredrag om behandling av senelidelser med PRP-injeksjoner. Han har publisert en studie om behandlingen av 205 pasienter med forskjellige senelidelser (skulder, albue, hofte, kne, achilles, fot) som ble fulgt over 2 år, og hvor 78 % var meget godt fornøyde eller fornøyde etter både ett og to års oppfølging. Veldig lite bivirkninger ble sett av disse behandlingene. 

Blodplater og PRP-behandling kan bidra til å reparere rupturer. Kortison kan svekke senene enda mer og skape større rupturer. Et godt alternativ er derfor å sette PRP-injeksjoner i sener på underekstremitet (fot/ankel) hvor man vanligvis er meget forsiktig med kortison. Etter PRP-injeksjoner kan man se bedring av tilstanden opptil 7 måneder etter injeksjonen. Erfaring viser raskere smertelindrende effekter, men også at effekten først kommer etter flere uker og måneder. Trolig er det på grunn av at PRP virker inn i flere av prosessene i kjeden av reaksjoner og reparasjon av selve skaden tar lang tid. Og i den grad skaden/ rupturen er årsak til smerter, så tar dette lengre tid å lege enn om smertene er forårsaket av inflammasjon. Ved sistnevnte vil man oppnå raskere effekter.

Arthrex anbefaler 3 injeksjoner med 1 ukes intervall. Montagnon viser til gode resultater og han behandlet kun med 1 injeksjon satt ultralydveiledet. Her er det nok mange faktorer som spiller inn på sluttresultatet. Det gjelder for eksempel om man har valgt ut de pasientene/ lidelsene som med størst sannsynlighet vil respondere på behandlingen. Valg av PRP-metode/utstyr spiller trolig inn på kvaliteten av blodplatene man får ut. Antall injeksjoner spiller nok også inn. Et annet svært viktig moment er hvordan man følger opp pasientene etter injeksjonen med råd om ro og opptrening – studiene er gjennomført med til dels store variasjoner på disse parameterne. 

Men det er viktig å påpeke at alle senelidelser må ha belastning for å bli bra. Det er da viktig til enhver tid å dosere belastningen optimalt. Det forskes kontinuerlig omkring PRP og det vil komme flere gode studier på dette området fremover.

Noen påpeker svake resultater ved PRP på seneskader. Men til tross for dette, er det verdt å legge merke til at PRP-behandling benyttes mye innen toppidretten, og har reddet karrierer hos flere toppidrettsutøvere. Ofte nevnte navn i denne sammenhengen er Cristiano Ronaldo (fotball), Tiger Woods (golf) og Marija Sharapova (tennis). Olympiatoppen samt mange ledende ortopeder, leger og behandlere benytter PRP aktivt og kan vise til gode erfaringer. Kursarrangør dr Kurt Andreassen jobber til daglig ved OMI-klinikken Magnat Center i Oslo, og dette senteret har flere behandlere som benytter PRP i stor utstrekning, deriblant på mange toppidrettsutøvere. En noe høyere suksessrate hos idrettsutøvere kan muligens forklares i god opptrening og rehabilitering i etterkant av PRP-behandlingen.

Diagnoser som ofte nevnes som indikasjoner for PRP-behandling: 

Akutte tilstander:Skader i akilles, rotatorcuff (skuldersener), leddbåndskader i kne og ankel, muskelskader. Under eller etter ulike operasjoner, f.eks acromionreseksjoner i skulder eller artroskopi kne ved eksempelvis meniskskader.

Langvarige smertetilstander: Artrose (bruskslitasje) lett-moderat grad, tendinopatier/ tendinoser (smerter i sener) i akillessenen, innsiden og yttersiden albuen (golfalbue/ musearm), senen under- (jumpers knee) og over kneskålen, senen under foten (plantar fascitt/fasciose). 

For eventuell mer informasjon, kontakt oss ved Plexus Helse!

 Hyaluronsyre –  et alternativ til kortison uten bivirkninger

Kortisoninjeksjoner har vært en viktig behandlingsform i forhold til betennelser i ledd (artritter, kapsulitter) og slimposer (bursitter). Kortison kan ha en del uheldige bivirkninger og har kort virkningstid. Hyaluronsyre er nå et godt alternativ, uten bivirkninger. Hyaluronsyre er i hovedsak utviklet for å lindre smertefull artrose (slitasjegikt) i kne- og hofteledd, men er også svært virkningsfull for behandling av andre muskel- skjelett- og betennelsessmerter. Hyaluronsyre lindrer i opptil 6-12 måneder. Durolane eller Ostenil består av naturlig hyaluronsyre, identisk med et molekyl som gir smøring og støtdemping i et normalt ledd. Man kan kalle det kunstig leddvæske. Behandlingen har derfor ingen bivirkninger. Sliter du med leddplager (frozen shoulder/artritt), akillesplager, slimposeplager eller senebetennelse, kan en injeksjon av Hyaluronsyre være en velegnet behandlingsform. Durolane og Ostenil er basert på en naturlig, trygg og utprøvd teknologi. Disse produktene har ingen bivirkninger.

Sammenliknet med kortisonbehandling i tablettform, som for eksempel prednisolon, så gis behandling med kortisoninjeksjoner i veldig små doser. Typisk er 5 – 10 mg i små ledd, og 20-40 mg i større ledd. De gis dessuten veldig presist og vil ha en minimal systemisk effekt. Kortison gir rask symptomlette, men relativt kortvarig effekt. Har man problemer med tilbakevendende plager, kan en påfølgende injeksjon 2-3 uker etter med Hyaluronsyre forlenge effekten og forhindre tilbakefall i større grad. I beste fall kan man for eksempel utsette og kanskje forhindre kirurgi med kne- og hofteproteser. Erfaring viser at effekten av Hyaluronsyre kan være svakere om det er aktiv betennelse tilstede.  Ofte må du ha flere kortisonbehandlinger for å oppnå smertefrihet og for å unngå at betennelsen tar seg opp. Samtidig som man skal utvise en viss varsomhet med kortison, så er det samtidig viktig å ikke gi seg for tidlig med kortisoninjeksjonene. Man blir som regel satt opp til kontroll 2-3 uker etter injeksjon (tiden det tar for at kortisonet er brutt ned og ute av kroppen). Siden Durolane og Ostenil er naturlig og høykonsentrert, er det ofte nok med 1-2 injeksjoner i året. Begynnende effekt kommer gjerne først etter 2-4 uker.

Artrose i vektbærende ledd (slitasje i leddbrusken) er en ganske hyppig årsak til smerter og nedsatt funksjon. Hyaluronsyren er en viktig bestanddel i leddvæsken og gir smøring og støtdemping av leddet. Ved artrose brytes Hyaluronsyren raskere ned enn det som tilføres/ bygges opp. Resultatet er dårligere kvalitet i leddvæsken, som typisk gir smerter og nedsatt bevegelighet. Ved injeksjon av Durolane eller Ostenil direkte i leddene lindrer du smerte og gjenoppretter funksjon i opptil 12 måneder. Forskning viser at førstevalget ved behandling av artrose er vektreduksjon og trening. Det betyr det at dersom du følger et treningsopplegg hos din terapeut/ fysisk trener ved Plexus Helse, så kan det være eneste behandling som er nødvendig. Men om det ikke er nok, så kan injeksjon være et godt alternativ. I mange tilfeller kan injeksjonsbehandling være nødvendig for å klare å komme i gang med den anbefalte opptreningen.

 Plexus Helse tilbyr injeksjoner av Hyaluronsyre (Durolane eller Ostenil). For å finne ut om Hyaluronsyre er riktig for deg, ta kontakt med oss i dag.

 

Lokalbedøvelse

Lokalbedøvelse kan ha både en diagnostisk og en terapeutisk effekt. Selv etter den kliniske undersøkelsen og den påfølgende ultralydundersøkelsen, kan terapeuten likevel være i tvil om diagnosen. Da kan lokalbedøvelse etter antatt diagnose benyttes for å teste ut hvilket vev eller såkalt vevsstruktur som er årsak til smertene. Det vanligste medikamentet som benyttes er Xylocain, det samme som tannlegene bruker. Marcain er et annet medikament som benyttes, men er noe tregere i effekt og brukes derfor i mindre grad under diagnostisk arbeid. Marcain virker derimot over lengre tid og benyttes i de tilfeller der man ønsker smertelindring over lengre tid. Når det settes en kortisoninjeksjon, settes det som regel en lokalbedøvelse først

Kortison - aktuelt som behandling ved senebetennelse?

Kortison benyttes som hovedregel kun i og omkring senevev når alle andre behandlingstiltak ikke har ført fram. Eller når en senebetennelse er så hissig at trening ikke er gjennomførbart. En ultralydundersøkelse er viktig for å vurdere tilstanden til senevevet. Ved skader eller ved en degenerativ senelidelse der vevet er svekket, brukes kortison helst ikke av to årsaker; 1) kortison hemmer effektiv smerter ved belastning av senevevet i perioden etter injeksjonen. Dette øker faren for overbelastning og ruptur. Tilstrekkelig avlastning etter slike injeksjoner er særdeles viktig. 2) kortison har i flere studier vist å kunne skade kollagenet i senen og dermed skape større skade. Ved bruk av kortison med rask halveringstid reduseres påvirkningen av kollagenvevet betraktelig. Ved Plexus Helse brukes normalt sett små doser (5-10 mg kenakort) ved senelidelser. Dette er et kortison som brytes ned i løpet av 2-3 uker i kroppen, innen den oppsatte kontrolltimen. Vi bruker også ultralyd til å veilede injeksjonen og der det er mulig settes heller injeksjonen i omliggende synovialt vev, som for eksempel slimpose eller seneskjede. Dette for å unngå skade på selve senevevet. Opptrening etter injeksjoner er svært viktig og avgjørende for vedvarende effekt. Kortisonbehandling alene ved senelidelser er ikke å anbefale. Opptrening etter seneskade er alltid langvarig, ofte minimum 3 måneder. I noen tilfeller kreves 1 år med trening før man har fått tilbake sidelik styrke og funksjon.

Det er ikke ofte at kortisoninjeksjon er førstevalget i en behandling. Vi anbefaler som regel at alle pasienter forsøker andre behandlingstiltak for seneskader, før injeksjonsbehandling vurderes. Konservativ behandling omfatter sykemelding og avlastning, styrketrening (eksentrisk/HSR), tøyninger, nåling, 904 nm. laser og rESWT. Injeksjon med hyaluronsyre bør også vurderes først, da dette har vist å være effektiv på betennelse og smerte.